Å beskjære 2-3 vinranker er en kosejobb. Å beskjære 4500 vinranker i bratt terreng er blod, svette og tårer (ja, nesten, da!).
De siste årene har José forpaktet vinmarkene (og mandel- og fikentrærne). Vi har hatt mer enn nok med å renovere villaen og fikse uteområde slik at vi kan leie ut enkeltrom eller hele villaen til gjester. Men i vinter kom José og sa at han ikke hadde mulighet i år til å ta den lille åkeren med chardonnay og den store, bratte vinåkeren med tempranillo og syrah. José har i tillegg til vår gård sine egne vinranker, pluss at han jobber noe for andre naboer.
Pytt, pytt, tenkte jeg, og etter en kjapp instruks startet jeg på chardonnayen. Selvfølgelig uten å høre på Kristian, som sa jeg måtte bruke secreteuren (hagesaks med langt håndtak, spesialverktøy for beskjæringen av vinranker), ikke min vanlige lille hagesaks. Han påstår at jeg har verktøyskrekk, og det kan nok stemme. Jeg insisterte på å bruke hagesaksen, med det resulatet at etter et par timer hadde jeg blemmer og blødende gnagsår på fingrene.
Dette var tilbake i februar. Fortsatt føltes det som om vi hadde god tid, og det ikke var sååååå mange vinranker det gjaldt. Men nå er det plutselig blitt en kamp mot klokka. Vinrankene MÅ beskjæres før knoppene spretter ut, og på enkelte greiner ser vi at det er like før. I tillegg er det er det en god del planter som må bindes opp, og det er skikkelig pitlejobb hvor man burde ha veldig små og sterke fingre.
Tradisjonen her er at beskjæring og oppbinding skal gjøres i mars. Jobben skal absolutt være ferdig før april. José og noen andre vinbønder her har begynt å eksperimentere med å starte beskjæringen tidligere, for å få mindre stress. Skal bli spennende å høre hva konklusjonen blir.
Den gode hjelper fra Tyskland
Heldigvis er vi medlem i en organisasjon som heter Helpx, som formidler hjelpere til farmen. De får kost, losji og opplæring, mot å jobbe fem timer om dagen, fem dager i uka. Vi er så heldige å ha en ung, dyktig tysker her for tida. Han har jobbet som frivillig på gårder i Irland og beskjært sin mors roser i Tyskland. Det å beskjære vinranker er ikke så veldig annerledes enn roser, med den fordel at du slipper tornene, og unge Jonathan gjør en super jobb.
Selve klippingen er ikke tungt arbeid, men det å holde på i det bratte, ulendte terrenget er tungt. Her er løsjord og skifer, og du spenner deg for ikke å skli. Heller ikke vår spreke unge hjelper kan gjøre det i mange timer hver eneste dag i ukesvis. Helst skulle vi ha hatt tre hjelpere til for å bli ferdige.
Nå har jeg akkurat kommet inn etter et par timers jobbing. Det er en fin start på dagen å holde på i vinmarken, med bier som summer, flagrende sommerfugler og hav av vakre markblomster mellom vinplantene. Dessuten kommer bikkjene innom for å hilse på og sjekke at alt går bra.
Det kjennes godt både i rompe- og leggmuskler, og denne typen trening er mange ganger mer tilfredsstillende enn workout på et treningssenter.
Men når det er sagt: Det føles som om jobben aaaaldri tar slutt. Da jeg ruslet hjem etter dagens dont og snudde meg for å se utover vinmarken, synes jeg den jobben vi har gjort de siste ukene knapt nok vises. Nå gjelder det bare å stå på framover, krysse fingre for at vi ikke får løvsprett. Ikke bare det, vi skal ha passe med regn og sol i tiden framover, også. Så mye som skal klaffe!
Jeg kommer til å drikke årets vin veldig sakte og med stor respekt for alt arbeidet som ligger bak en flaske. Lurer på om den også vil smake annerledes?
Hvis du ikke ble skremt av det jeg har skrevet her, men har lyst til å komme å hjelpe oss, så har du mulighet for å bli andelsbonde gjennom medlemsskap i vinklubben vår. Les mer om det her.
Vil du følge oss?
Ønsker du å være den første som får vite om kurs og arrangement på vingården, og den første som mottar tilbud på opphold og liknende?
Legg igjen din epostadresse, og du vil få uregelmessige og relativt sjeldne mail fra oss. No spam, just love!